Det er faktisk ikke din oppgave
Går du ofte rundt og bekymrer deg for hva andre tenker og føler om det du gjør? Bruker du masse energi på å prøve å styre hvordan folk reagerer – selv om du innerst inne vet at du ikke egentlig kan kontrollere det?
Går du ofte rundt og bekymrer deg for hva andre tenker og føler om det du gjør? Bruker du masse energi på å prøve å styre hvordan folk reagerer – selv om du innerst inne vet at du ikke egentlig kan kontrollere det?
Jeg har blitt mer og mer glad i rolige morgener. Før tenkte jeg ikke så mye over det – jeg bare sto opp, ordnet frokost, hjalp barna ut døra, tok en dusj og sprang ut selv for å rekke jobben. Det var fullt kjør fra første minutt.
Når jeg ser på sosiale medier, er det lett å tro at suksess handler om én ting: penger, flotte hus, raske biler og perfekte kropper. Det ser ut som alle får til alt – hele tiden. Og det kan være lett å føle seg bakpå eller ikke god nok.
Vi forventer at hjernen skal fungere optimalt gjennom en hel arbeidsdag, men glemmer at vi må gi den det den trenger for å prestere. Bevegelse er en av de viktigste nøklene til en skjerpet hjerne.
Å fylle 50 er en milepæl. For mange av oss betyr det at vi har krysset av på mange av de store livsmålene: utdannelse, familie, jobb, økonomisk trygghet. Det som en gang var fremtidsdrømmer, er nå realiteter. Vi har funnet vår plass i livet, og ting går stort sett på skinner. Men så melder spørsmålet seg: Hva nå?
Har du noen gang følt deg helt utmattet etter en dag med møter, e-poster, nyheter, sosiale medier og alt mulig annet? Det er ikke så rart. Hjernen din er faktisk det organet i kroppen som bruker mest energi. Likevel pøser vi på med informasjon hele tiden – som om den har uendelig kapasitet.
Jeg har alltid trodd på forebygging fremfor behandling. Derfor bestemte jeg meg for å ta en ultralyd for å sjekke hvordan ting sto til på innsiden. Ikke fordi jeg følte meg syk, men fordi jeg ville vite om alt var som det skulle før eventuelle problemer dukket opp.
Vi går ofte til legen når vi føler oss syke, men hva om vi heller begynte å tenke forebyggende? Hva om vi tok en blodprøve før vi fikk symptomer – for å forstå kroppen bedre og ta tak i små problemer før de utvikler seg til noe alvorlig?