Ikke utsett det du drømmer om

Et nært familiemedlem av meg ble nylig syk. Hun har fått en diagnose som gjør at kroppen gradvis svikter – bevegelse, balanse, tale. Sykdommen utvikler seg sakte, men sikkert. Det er en påminnelse om hvor skjør kroppen vår egentlig er, og hvor lite vi vet om hva som venter oss rundt neste sving.

Jeg har tenkt mye på henne den siste tiden. På alt hun nå ikke lenger får til. Ting som for kort tid siden var en selvfølge – som å gå en tur ute, holde balansen, spise selv, smile med øynene.

Og så sitter jeg her i Spania. Med friske bein. Med varme dager. Med havet noen minutter unna.

Drømmen om å jogge på stranden

En liten stund har jeg hatt lyst til å jogge på stranden. Ikke et livsmål akkurat – bare en sånn enkel, liten drøm. Jogge langs vannkanten, kjenne solen, høre bølgene, være i kroppen.

Men så kommer unnskyldningene:

• Det blir jo fryktelig varmt…
• Vi må jo kjøre dit først…
• Det blir sikkert mye sand i skoene…
• Kanskje i morgen heller?

Men tanken på henne slo meg: Hun kan ikke løpe på stranden. Ikke i dag. Ikke i morgen. Kanskje aldri mer.

Og da ble det klart for meg – jeg må ikke utsette ting jeg har lyst til.
Små drømmer. Store drømmer. Alle drømmer.

Livet er nå

Vi lever så mye av livet vårt i «snart». Snart skal jeg begynne å trene. Snart skal vi pusse opp. Snart skal vi ta den turen. Snart skal vi nyte.

Men det finnes ingen garanti for at «snart» kommer.

Så hvis du har lyst til å gjøre noe – lite eller stort – gjør det nå. Ikke vent på perfekte forhold. Ikke vent på overskudd, godvær eller et ledig vindu i kalenderen. Bare gjør det.

Joggeturen min på stranden ble akkurat så svett og sandete som jeg hadde sett for meg. Men også akkurat så meningsfull. For jeg løp ikke bare for meg selv. Jeg løp med takknemlighet. For kroppen min. For dagen. For livet.

En oppfordring

Bestill den reisen.
Si det du har på hjertet.
Send den meldingen du har tenkt på lenge.
Ta den kaffen med en gammel venn.
Begynn på boka du vil skrive.
Syng høyt – selv om noen hører.
Dans, selv om du føler deg klønete.
Sett deg et mål, og ta det første skrittet.
Gi et kompliment.
Lær noe nytt.
Fortell noen at du er glad i dem.

Og løp når du kan. For en dag kan det hende du ikke kan lenger. Da er det godt å vite at du levde mens du kunne.