Når livet roer seg og du får tid til deg selv
Når barna er små, går livet i hundre. Det er jobb, matpakker, kjøring, legging og alt som følger med. Du rekker ikke å tenke så mye – du bare gjør det som må gjøres. Men så skjer det noe: Barna klarer seg mer selv. Hverdagen roer seg. Og plutselig får du tid.
Tid til å tenke. Tid til å kjenne etter. Tid til å være litt mer deg selv igjen.
Noen kaller det midtlivskrise. Men for min del føles det ikke som en krise – tvert imot. For første gang på lenge har jeg faktisk både tid og overskudd til å tenke mer på meg selv igjen. Og det føles rett og slett veldig bra.
Selvsagt dukker de store spørsmålene opp:
Hva vil jeg egentlig gjøre med resten av livet?
Jeg har ikke alle svarene, og det trenger jeg heller ikke.
Dette er en prosess – en reise – hvor jeg stadig oppdager nye ting jeg har lyst til å gjøre. Både alene, sammen med kona mi, med de nå “voksne” barna våre, familie og venner.
Bare én runde – så bruk den godt
Jeg tenker stadig på dette:
Vi får bare én runde. Én sjanse. Livet varer ikke evig.
Det er nå vi må gjøre det beste ut av det. Ikke utsette alt til “senere”. Hoppe i det – selv om jeg egentlig er en ganske lite risikovillig type.
For min del har jeg begynt å trene mer. Det føles godt å bygge opp kroppen igjen. Jeg har blitt mer bevisst på både kosthold og søvn. Og ja – jeg liker dingser, så jeg måler mye av hvordan kroppen har det.
Jeg har også begynt å sette meg konkrete mål for treningen. Første målet mitt var å klare 6-kravet i planke fra videregående, altså 3 minutter og 30 sekunder. Nylig klarte jeg fire minutter – og det er jeg godt fornøyd med. Jeg er rett og slett i bedre form enn jeg har vært på mange år.
Jeg har også fått mer tid til å gjøre andre ting jeg liker:
- Reise
- Være på sjøen
- Lese bøker
- Høre på podkaster
- Skrive litt her på bloggen
- Øve på spansk
- Øve på gitaren
Og ja – jeg har sett på motorsykler på Finn.no. Jeg har vurdert å kjøpe en lik som jeg hadde i min ungdom. Kona var ikke like entusiastisk, så foreløpig har jeg ikke kjøpt noen.
Barna derimot ønsker at vi skaffer oss en Ford Mustang i Spania. Og overraskende nok – jeg er ganske positiv til idéen. Så om det skjer, og noen ler av en 51-åring som cruiser rundt i cabriolet: Det er greit. Det ligger kanskje et lite snev av “redd for å bli gammel” i det. Men mest av alt handler det om å leve mer – nå.
Min svoger sa det best
Min svoger, som nærmer seg 70, sa nylig: “Årene mellom 50 og 60 var de beste i livet mitt.”
Han forklarte hvorfor:
- De store tingene er på plass – utdannelse, jobb, familie
- Du blir tryggere i deg selv
- Du bryr deg mindre om hva andre mener
Og vet du hva? Jeg er helt enig. Jeg er 51 – og dette føles som en skikkelig god tid i livet.
Så nei – dette er ikke en krise. Dette er en ny fase. Og jeg har tenkt å bruke den godt.
“Du blir aldri for gammel til å sette deg et nytt mål eller drømme en ny drøm.”
C.S. Lewis